En typisk øvelse

Når dirigenten ber alle reise seg ved stolen, begynner oppvarmingen og dermed jakten på den gode sangfølelsen. Skuldrene ristes løse etter dagens eventuelle strabaser, magen strammes – ja, magen strammes! – og slippes ut igjen. Snart lyder de første tonene. Noen toner hører til oppe under taket der tenorene flyr, andre i kjelleren der bare en bass kan trives. Og så er vi i gang med selve øvelsen. Firstemt presisjon er målet. Alle vet hvilke krav som gjelder: ikke skli på tonene, ikke øke tempoet, ikke slurve med uttalen…

Dersom det er en sang vi har øvd på en stund, eller kanskje en klassiker fra det faste repertoaret, så lar dirigenten gjerne være å stoppe oss underveis. Da tenker vi: Dette gikk bra. Når han så sier: «Mye var bra», vet vi at en god del må forbedres. Ofte slår han oss av etter en takt eller to. Men det går fremover.

God stemning

De som har brukt tiden siden forrige øving til å jobbe på egenhånd med et vanskelig parti i noten, til å høre på en lydfil eller pugge tekst, merker at de er tryggere enn for en uke siden. Og tryggheten smitter. Likevel skjer det personlige feil. En eller annen synger frimodig der det skal være pause eller utbasunerer en tone han ikke deler med noen. Dirigenten ler og utpeker synderen til forbilde for alle andre: «Skal man først synge feil, skal man gjøre det med slik styrke og overbevisning.» Alle vet at neste gang er det en av dem som gjør en tabbe.

Etter pausen blir det kanskje delt ut en helt ny note, og spenningen er stor. Hva er det musikkutvalg og dirigent har funnet frem denne gangen. En drikkevise? En salme? Noe fra den nasjonale sangskatten? Og hvilket språk er det snakk om? Sangerne har fått bryne seg på både forståelige og uforståelige tungemål gjennom årene, så ingenting overrasker. Latin er rene barnematen, finsk og russisk er verre. Ja, selv islandsk krever mer enn man skulle tro. Og så er det kanskje bare en enkel bergensvise i kveld. En de har hatt før, dette skal gå fort. Men så er arrangementet nytt, og så var det ikke helt enkelt likevel.

Og uten at noen har sett på klokken, er den blitt ni. «Takk for innsatsen og takk for i kveld, det var en flott øvelse», sier dirigenten. Sangerne vet knapt hvor timene er blitt av. Vi er slitne, men oppstemte. Dette skal bli bra om noen uker. Kanskje den beste konserten vår noen gang!

Slik er en øvingskveld i Bergen Mannskor!